"Tiden beveger seg annerledes her"

I 2015 ble jeg alvorlig syk, og hele livet mitt ble snudd på hodet. Jeg kunne ikke lenger jobbe som regissør og klipper i NRK. Jeg kunne ikke være den faren, samboeren eller personen jeg ønsket å være.

Det føltes som om jeg mistet både livet og identiteten min på grunn av sykdom.

Jeg fikk diagnosen alvorlig kronisk utmattelse/ME i 2016. Etter hvert endte jeg opp jeg i et mørkt rom døgnet rundt. Jeg måtte holde meg unna inntrykk, lys og lyd. Kroppen var så ekstremt utmattet og full av smerte at jeg ikke hadde noen annen mulighet.

Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg var i det mørke rommet. For meg gikk tiden annerledes der inne.

I fotoprosjektet "Tiden beveger seg annerledes her" utforsker jeg hvordan alvorlig sykdom og isolasjon påvirker sinnet.

Hvordan holder hjernen seg opptatt når den er innestengt i et mørkt rom med store smerter og minimale mengder lyd og lys?

Hva skjer med tiden når ingenting skjer? 

I tankene mine flyktet jeg til steder jeg hadde vært og steder jeg ønsket å være. Noen ganger kom jeg til gode steder, andre ganger havnet jeg på mørke steder.

I prosjektet er det bilder av skyer hvor jeg ser meg selv falle. Et mørkt portrett av datteren min i ufokus. Streker av lys på et laken. Et mørkt hull av smerte i himmelen. 

Jeg ønsker å skape følelser iog få folk til å reflektere over det de ser. Jeg er ikke opptatt av oppmerksomhet til meg selv, men har til hensikt å øke bevisstheten om alle som lider av kronisk sykdom. Uansett hvilken diagnose de har.

Vi blir ofte sett ned på, både fra helsevesenet og samfunnet generelt. Jeg håper å bidra med det jeg kan til vår fortelling og få folk til å tenke seg om to ganger før de dømmer andre.

Jeg er mye bedre enn jeg var da jeg lå på det mørke rommet, men jeg er langt fra frisk.